lørdag, februar 05, 2005

Vi brøyt opp fra ”The house of the rising sun” og gikk ut i Wellington. Vi tilbrakte en kjølig formiddag på museet – og kan slå fast at der kunne vi blitt et par dager. Vi studerte vulkaner og jordskjelvs simulatorer. Ganske heftig å stå inne i et hus mens det rister til 7,5 på Richters skala. Jordksjelve er ganske vanlig på NZ. Deretter slo vi oss ned på en skikkelig bohemsk cafe med store capuchinoer og varm sjokolade med krem og ”mush mellows”. Ekstremt godt.
Fra Wllington reiste vi opp til Napier som ble rasert av et jordskjelv i 31 og bygget opp igjen i Art Deco. Akkurat slik Ålesund er for Art Nouvea er Napier for Art Deco. Vi gikk liksom automatisk og leita etter mafiaen fra forbudstiden. Ekstremt flott.

Etter et par, tre dager med kultur måtte vi ha litt action igjen. Vi dro inn til Taupo hvor Thea, Sture og Hedda gikk opp i et gult småfly. Flyet loopet to ganger i luften før de hoppet ut i fallskjerm fra 12000 fot. Falt 2,5 km rett ned mot bakken opp i 220 km/t. Snurret opp ned og slo salto før de dro i snora og utløste fallskjermen. De dalte med spiraler og utsikt i 3-4 minutter før de landet på flyplassen foran et applauderende publikum og foreldre med hjertefrekvens høyere enn vi trodde var mulig. Ekstremt adrenalinkick! For alle!

Vi prøvde oss på 4 hjuls motorsykkel på 90 ccm. Det var gøy. I hvert fall syntes Sture og Børre det, men det bleknet litt etter fallskjermshoppet som fortsatt satt i nervesystemet.
På vestkysten av nordøya i Whalers bay fant vi et liten camp i skogen. Vi voksne pratet med Lynn fra Spania og Gerd fra Tyskland og enda et par til, mens barna tok den helt ut i taubanen, repløypa og sportslåven. Forresten utstyr som du skulle sett Henning når du planlegger utearealet for den nye skolen. Det gav utfordring og action til alle som er tore nok til å beherske det. Var så heftig at vi utlove mattefri hele neste dag til de som klarte det. Det kostet oss tre t-skjorter, en shorts og masse svette. Det ble en ekstremt koselig overnatting. Vi vet ikke helt hva det var med stedet, men vi storkoste oss. En liten høydare.

Neste dag gikk vi på surfeskole. Ekstremt gøy. Og yepp! Hedda, Sture og Thea gikk rett opp og ble stående på brettet mens de surfet i meterhøye bølger.

Vi overnattet hos Pete som er gammel politimann og var hjemme alene før vi avsluttet oppholdet på øya med noen ekstreme trær. Helt i nord fant vi en skog med trær opp til 51 meter høyde, 5 meters diameter og 2000 års voksetid! Umulig å feste proporsjonene på film.
Det har blitt ekstremt mye farting på NZ. Vi har kjørt ekstremt mye bil for å komme oss rundt. Og enda har vi bare sett og opplevd litt av hva Nordøya har å by på. Det er rett og slett ekstremt mye å prøve og mye og se. Her er klima, lukter og terrengformasjoner som ligner ekstremt på Norge og her er det utfordringer for alle, uansett suicidalsk nivå! Men det ble ekstremt dyrt.

Se bilder

0 Kommentarer:

Post a Comment

<< Hjem