tirsdag, februar 01, 2005

Alt er ekstremt her!

Vi la om turen litt og droppet Samoa. I stedt la vi inn et opphold i New Zealand, ekstremsportens hjemland. Alt her er ekstremt. Til og med sengene. Det fikk Børre erfare. Han ramla ut av senga. Øverste køye, må vite. Bare for å hindre at noen av barna ramlet ut fra køyene uten rekkeverk ble Børre og Solveig, mot heftige protester fra et samlet barnekor, plassert øverst. Børre markerte altså risikoen ved de ekstremt høye køyene ved å stupe ut midt på natta. Etter fullbyrdet salto med mellomlanding på Heddas ben skallet han hodet i Theas seng og rev ned Stures forkantbord med handa. Var groggy hele neste dag.

Menneskene er også ekstremt hyggelige. Hedda fikk problemer med øret sitt igjen når vi landet. Minibuss sjåføren tok konsekvensen av det og kjørte oss fra legesenter til legesenter helt til hun fant et som holdt oppe på lørdags kveld. Alle passasjerene var involvert i problemet og en av dem åpnet sin oppakning for å vise oss øreproppene han brukte for å unngå det samme problemet. For det hadde han slitt med i mange år når han fløy. Prisen på akuttmottaket var også ekstremt høy for den saks skyld.

Vi landet i Aukland hvor vi leide oss en bil. Igjen. Offentlig kommunikasjon er nemlig det eneste som ikke er ekstremt her. Det er verken ekstremt godt eller ekstremt billig. Bortsett fra inne i Auckland sa. Der er det gratis. Vi dro ned til Otorohanga hvor vi fant et ekstremt rolig og ekstremt hyggelig backpakker hostel. Det var ingen andre gjester der når vi ankom. Etter hvert kom Hr. og Fr. pensjonist fra Canada. De var ute på en tre måneders tur. Vi fikk en ekstremt hyggelig prat utover kvelden og barna fikk lekt med eierens barn, hund og katt. Etterpå så vi på kiwier. Nasjonalfugl, nasjonalsymbol og nasjonal stolthet.

Påfølgende dag møtte vi Kearen. En av NZ mest erfarne og kjente huleutforsker. Han brukes ofte som ekspert på TV når det er snakk om huler. Han tok oss med på en skikkelig hulevandring. Ikke en som står i turistbrosjyrene som tilpasset for barn, men en han mente de ville klare. Det ble en ekstrem tur med nedfirning i tau på flere måter, forbi stup og gjennom sjakter, kryping gjennom åletrange tunneler og vassing i iskaldt vann som rakk Thea og Sture til issen. Hedda var skikkelig helt og vasset frem og tilbake for å bære de over det dypeste partiet. Vi andre sto fanget i en sprekk og så på uten mulighet for å komme frem å hjelpe. Vi så stalaktitter og stalagmitter som har brukt 100.000 år på å vokse og vi så innsekter og lysende ormer som levde i hulen. Skikkelig spennende opplevelse.

Den natten overnattet vi hos Ross som driver med oppdrett av afrikanske strutser. De kan bli 160 kg og kan sparke i hjel en løve for å beskytte avkommet. Vi var med på mating om kvelden før han tok oss med ut i skogen for å se på glødende ormer. Utrolig fascinerende skapninger som lyser opp omgivelsene når de blir mange nok samlet på et sted. Og det var de her. De var ekstremt mange.

Vi tilbrakte to dager i Tongariro Nasjonalpark. Vi klatret opp vulkaner og trasket i bushen og speidet utover gamle krater. Vi var oppe på ca 2700 meter på det høyeste. Hvis du har sett Ringenes Herre har du helt sikkert sett bilder av taggete fjelltopper her i fra. I Australia erfarte vi at alle turer i bushen var beskrevet å skulle ta dobbelt så lang tid som det vi trengte. Såkalte 4 timers turer gikk vi vanligvis rolig på 2 timer. Erfaring har vist oss at i NZ må du gå ekstremt fort for å rekke turen på den oppgitte tiden. 6 timers turer blir fort en utfordring på den måten når man ikke er utrustet eller skodd for slikt.

Etter å ha klatret i vulkaner hele dagen var det fint å kunne avslutte dagen med en skikkelig økt i en stor innendørs klatrehall på hotellet.

Bed & Breakfast er utbredt i NZ. Rom til leie heter det på norsk. Folk som leier ut et rom eller to til veifarende. En hyggelig måte å bo på. Vi bodde hos Steve og Margareth. Planla å starte tidelig neste dag for å komme til Wellington, hovedstaden i NZ, ikke så alt for sent. Etter en sen kveld og lang prat stod vi opp i skaplig tid, men kom oss ikke av gårde før langt på dag etter en ekstremt lang prat til frokost. En ekstremt god frokost for øvrig, med bl.a. fersk fruktsalat og hjemmelaget yoghurt.

Vi landet i Wellington sent på ettermiddagen og fant bolig på et skikkelig hippie sted. Som klippet ut fra ”Frisco” ala 1968. Hele Wellington er for øvrig ekstremt bohemsk. Vi gleder oss til å utforske den i morgen.

Bilder - og mer ekstremiteter på neste artikkel

0 Kommentarer:

Post a Comment

<< Hjem