torsdag, september 23, 2004

Nå har jeg kjørt autorickshaw også. Jeg mener orntli’ kjørt med eieren i baksetet. Det i en gate som alle andre er full av biler, motorsykler, autorickshawer, sykkelrickshawer, sykler, fotgjengere, kuer, okser, vannbøfler, griser, hunder, geiter og aper – og med ca venstrekjøring… De fleste kjører nemlig på den siden hvor det er best plass. Hvis du for eksempel skal til høyre i neste kryss, så kan det være praktisk å krysse gate et stykke før hvis du ser et lite smutthull i trafikken. Smutthull betyr forresten ikke at det er tomt. Det betyr bare at de som befinner seg der er svakere enn deg. Sykkelrickshawer må for eksempel vike for autorickshawer og autorickshawer må skvette unna biler. Og alle må selvsagt svinge unna kuene. Oppi dette kjørte jeg autorickshaw og, ja vi lever alle sammen fortsatt.
I dag, mens vi stod alle fem samlet for å krysse veien, stoppet det forresten en stappfull bussrickshaw - det var sikkert ti passasjerer på den vesle mopeden – og lurte på om vi skulle sitte på.
Vi fant oss et deilig hotell i Varanasi. Noe over budsjett med en aura av gammel kolonialisme med Assi gath som nabo. ”Gath” er en trapp ned til ganges hvor rituell bading foregår. Denne oasen vi lever i har gjort det langt lettere for oss å venne seg til India. Vi har faktisk begynt å like landet!
Vi fikk tre karer til å ro oss oppover Ganges en morgen ved soloppgang så vi fikk sett nesten halvparten av de drøyt 100 gathene i byen. Inklusive gathene for likbrenning. Ikke alle brennes forresten. Et lik som fløyt i elven fikk vi vite var en som var blitt bitt av kobra. De som er bitt av kobra, hellige menn og barn brennes ikke. De bare dumpes rett ut i elven.
Elven er forresten så forurenset at den teknisk sett klassifiseres som kloakk. Ut i dette bader 60.000 mennesker hver dag. Noen tar et rituelt bad, andre t rent morgenbad. De fleste gjør en kombinasjon. Som alle andre morgenstell inkluderer det også tannpussing og munnskylling.
Vi traff Rajiv med famillie for noen dager siden. Vi har besøkt de et par ganger og barna, på 8 og 11 år utgjør en perfekt match. Særlig Hedda og Pryianka har fått god kontakt. Rajiv, en forunderlig snill mann som bruker mesteparten av sin tid på å hjelpe andre, er også involvert i et barnehjem like her ved gathen. Vi har besøkt hjemmet. Ikke rare greiene etter vår standard, men et sted hvor foreldreløse barn blir tatt kjærlig hånd om. Morsomt å spise lunsj sammen med barna hvor vi måtte passe oss for apene som hele tiden ville stjel maten vår. I dag hadde vi også en spennende samtale om Rajivs neo-hinduisme.
Rajiv introduserte oss for Neal og Biggi som har videresendt oss til Nepal etter å ha ringt opp til sine venner der. Forhåpentlig hjelper det oss gjennom en del turristfeller som de sliter med der opp nå.
Inn på hotellet her traff vi også Marita og kollegaen. De skriver bok to i en serie om Indias Sarier. Vi har fått en innføring i kvaliteter og tradisjoner fra to av landets største eksperter på området. En kveld toget det inn en flokk fra et av de beste veveriene her omkring og holdt utpakning med indiske innkjøpspriser. Forferdelig at vi ikke kunne kjøpe mer enn vi kunne bære. Seks meter av beste silkekvalitet til 300 kroner. Neppe mulig å kjøpe i Norge i det hele tatt.
Hotellet er som hentet ut fra en Agatha Christie roman. Alle kjenner alle og et Australsk/Sri Lankask par har invitert oss til Melbourne. Nede på gathen, hvor et par dusin mennesker utlever sine liv, kjenner vi de fleste. Så nå som ting begynner å gå seg til her er det vel snart p åtide å dra videre. Vi forsøker å få en flybillett til Kathmandu på tirsdag. Derifra vil vi fortsette inn i Tibet hvis vi slipper frem.
Se bilder fra India

2 Kommentarer:

Anonymous said...

Skjønner at begravelsesagent ikke er noen god bransje der borte. Morsom lesning. Da blir de vel sharpa race i fjellheimen som neste "event". Hilsen carl-aksel

9:51 PM  
Anonymous said...

Heisan dere alle 5!!

En liten hilsen herfra Bergen til dere langveisfarende. Dere er i Tibet og her regner det som vanlig. Fortsatt deilig tur og kos dere.

Klem fra Anne Berit, Lotta og Robert

1:03 AM  

Post a Comment

<< Hjem